Nytt år, nye muligheter og slikt.

Vi får sjå ka 2011 vil bringe.

Buren, 15.02.2009

Etter en heller tufs lørdag, ble det søndagstur til Buren på Kvaløya. Fjellet lå i tåka da jeg kjørte utover, men da jeg parkerte stakk plutselig toppen fram. Rundt 15 biler stod allerede parkert langs vegen, jeg var altså ikke den eneste ute på tur (Antallet skispor ned bekreftet fjellets popularitet....).

Turen over Ramnberget gikk i strålende sol, men opp Skålhammaren kom tåka sigende. Heldigvis bare midlertidig, etter rundt 150 høydemeter var jeg gjennom tåkelaget og kunne fortsette turen i mer strålende sol. Brukte drøye to timer på toppen på 802 moh. Etter en realturmat-rast rev jeg feller av skiene og satte kursen nedover i lekkert pudder. Men i motsetning til den gemene hop, valgte jeg en slak linje ned igjen. Hadde dessverre et ublidt møte med en stein, og må nok levere ski på reparasjon igjen.... (Det nest siste bildet viser Ersfjorden og det siste bildet fjellet Hollendaren (med klatrehytta sånn cirka midt i)). Avsluttet ettermiddagen med to timer tafsing på helt nye ruter i klatrehallen. :-)

Finnlandsfjellet, 09.02.2009

Snudde meg på toøringen da jeg våkna i dag og så været ute (trodde jo det skulle bli overskya og snø, men der ble jeg lurt). Hev skiene i bilen og kjørte til Finnlandsfjellet på Kvaløya. Brukte drøye to timer opp og ned. Overraskende gode forhold, med finfint pudder omtrent hele vegen ned. Telemarksteknikken fungerte åsså ganske bra. Jeg tror skiene mine er lagd for løssnø og ikke sånn tullete skare.

Lille Blåmann, 07.02.2009

Iskald tur til Lille Blåmann på Kvaløya. Gradstokken viste 11 minusgrader da jeg la i veg, men med bitende, sur vind fra vest var det nok enda kaldere i høyden. Jeg var nediset da jeg etter to timers gange kom til toppen på 844 moh. Satte ny rekord i klesskift før jeg åt matpakken og drakk en kopp te. Nedturen ble av den strabasiøse sorten, siden pudderet var blåst bort og erstattet med is og skare.

Finnlandsfjellet, 04.02.2009

Morratur-før-jobb-tur med Lina til Finnlandsfjellet på Kvaløya. Vi la i veg fra Kvaløysletta 0730 og var oppe ved de to vardene en drøy time senere. Fint pudder å kjøre ned i, men teknikken stinker fortsatt. Øve, øve, øve!

Skredkurs, 31.01-02.02.2009

Skredkunnskapen min må betegnes som mangelfull, derfor har jeg brukt helga på skredkurs i regi av Midnight Sun Mountain Guides. Espen Nordahl og co har sammen ei opplæringspakke basert på egne erfaringer i den nordnorske fjellheimen. Bra at de velvillig deler kunnskapen med novisene. Fredag kveld møttes 15 kunnskapshungrige toppturentusiaster til teori om blant annet flakskred, rennsnø, rutevalg og kameratredning. Dagen etter gikk turen til Håkøybotn og opp mot Lille Blåmann, hvor vi gravde snøprofiler og trente på bruk av skredsøker.
Søndag delte vi oss i tre grupper, hvor to tok turen opp i Buren, mens min gruppe la i veg mot Steinskardtinden på 817 moh. Vi hadde planlagt ruta dagen før, men det er ikke bestandig å få terreng til å stemme med kartet. Eller var det omvendt?
Vi diskuterte oss fram til et vegvalg til øst for "normalruta". Ikke det smarteste valget, da den viste seg å være brattere enn normalruta i enkelte partier. Kombinert med knallhard skare og sur vind, ble turen smått strabasiøs.
Vi rastet på rundt 650 moh, før turen gikk videre mot toppen. Men snart ble været såpass dårlig at vi valgte å returnere ned. Klokt valg, eller som vi lærte i teoridelen: Man må også øve på å snu i tide. Vel nede (med melkesyre til tennene siden vi kjørte ned på knallhard skare...) avsluttet vi med nok ei økt med skredsøkerne. Alt i alt ei meget nyttig helg, men man har så sinnsykt mye igjen å lære. Kurslederne kaller det livslang læring.

Finnlandsfjellet, 22.01.2009

På jakt etter sola - dag 2: Langt bedre vær, dagen etter soldagen i Tromsø. Nordlys-Hege, Lina og undertegnede la derfor ut på ny solekspedisjon på Finnlandsfjellet på Kvaløya. Klokka 1145 snek den seg endelig fram fra bak fjellene i sør. Fantastisk dag på fjellet.

Finnlandsfjellet, 21.01.2009

21. januar og soldag i Tromsø. Lina og jeg la i veg opp Finnlandsfjellet på jakt etter årets første solstråler, men dessverre ingen solstråler å se. Det var et kraftig skylag i vegen.

Rødtind, 20.01.2009

Tirsdagstur til Rødtind på Kvaløya. Dagene fortsatt for korte for langturer. Mye vind og blåst på toppen og kjip kjøresnø.

Finnlandsfjellet, 18.01.2009

Årets aller første tur på telemarksski gikk opp på Finnlandsfjellet på Kvaløya. Det er ikke lange turen til toppen, rundt en times gange, men perfekt når man bare har ett par timer tilgjengelig. Vind og blåst på toppen, og en haug med kitere. Og antydning til sol i horisonten..

Rødtind, 30.11.2008

Vinterens første tur på telemarksski gikk til Rødtind på Kvaløya. Turkamerater var Lea, Lina og Silja. Kjøreteknisk sett var turen en liten fiasko, siden telemarksteknikken var råtten, snøen hard og lyset nesten fraværende. Men jævli godt å komme seg ut på tur likevel.

Fjellandsbyen, 22.11.2008

Så er skisesongen offisielt i gang. Pakka skiene i bilen og kjørte til fjellandsbyen. Masse folk og fine forhold, selv om kun Toppskaretbakken var åpen. Kjørte intensivt i to timer, og melkesyra deretter. ikke helt stødig teknikk, men det kommer seg muligens utover vinteren....

Divihytta, 07.-09.11.2008

Den andre helga i november dro Lea, Lina og jeg på tur til Divihytta i Øvre Dividal nasjonalpark. Vi hadde opprinnelig tenkt å gå til Vuomahytta, men lot være på grunn av korte dager og usikkerhet knytta til mengden snø.

Vi kunne kjøre helt til vegenden og dermed ble turen inn til hytta bare sju kilometer. Vi var heldige og fikk langt bedre vær enn det varslet hadde antydet. Dermed gikk turen innover dalen i sol og klarvær.

Dagen etter gikk turen innover mot Havgavuoma. Været var overskyet og litt ruskete, og det tok ikke mange timene før lyset var borte. Vi stanset derfor ved elva Julosgorsa der vi fyrte primus og rasta litt. Her møtte vi på Hans Prestbakmo, som var på veg til Divihytta fra Havgavuoma.
Søndag kom knallværet tilbake, og vi brukte morran til å planlegge vintertur til Njunis og Kistefjell. Deretter vasket vi hytta og la i veg tilbake. Vi valgte ei alternativ rute, ned til elva og via Anjavasshytta og Ole Nergård-stua. Ulendt terreng å ferdes i. Etter fire timers gange var vi tilbake ved vegen. Strålende tur!

Stortinden, 27.10.2008

Godværstur til Stortinden på Ringvassøya. Parkerte ved Skulgambukt bru og gikk strake vegen opp Røsnesfjellet, mot Stortinden. Kronglete og ulendt terreng den første biten, men lettere å gå over skoggrensen. Helt øverst lå det rundt 20 centimeter snø.

Brukte drøye to timer til toppen. Varden ligger på 824 moh, men fjellets høyeste punkt ligger rundt 100 meter lenger nord. Jeg vil anslå toppunktet til å være på rundt 840 moh.