Ikke helt i kategorien fjelltur, men bør likevel nevnes. For første gang har Andreassen kjørt telemark, eller for å være mer korrekt: FØRSØKT å kjøre telemark. Godt hjulpet av Linas ski (Takk, Lina, og god tur til Vietnam) samt Slettens overtaling, har jeg tilbragt over tre timer ned bamseløypa og turløypa i Kroken.
Jeg kan vel slå fast at jeg har et godt stykke igjen på teknikken. Jeg kan også slå fast at lårene mine i morra sansynligvis ikke kan brukes til noe som helst. Men fanden det var gøy! Vil kjøre mer, og etterhvert dra på skiferie til Alpene! Nå må jeg ordne meg egne ski og sko og slikt.
Bildet over viser Slettens eminente telemarksteknikk. Se spesielt på den lille knekken i kneene. Denne gir henne ekstra fart samt bedre sving-egenskaper om aksebruddet i hoftehasene holdes i en vinkel på mer enn 60 grader. Kan også kombineres med Kongsbergknekken, men da i begrenset omfang, da lårene har en tendens til å svikte om henget blir for bratt.
Artig med en fjelltur i embets medfør!! Aadne Olsrud fra Tamokdalen er sentral i arrangeringen av den internasjonale frikjøringskonkurransen i Tamokdalen i påska. 32 frikjørere fra hele verden skal kjøre ned fjellene i Tamokdalen på ski og snowboard. Nå er planleggingen i full gang, og i den anledning tok jeg turen til Tamokdalen for å lage reportasje med Aadne og finske Jarkko Hentonen, som er sjef for selve konkurransen.
I strålende vintervær gikk turen opp i Blåbærfjellet, midt i Tamokdalen. Jeg på lånte ski, Aadne på egne ski og Jarkko på Snowboard. Fin utsikt over det meste av Tamokdalen, samt øverste del av Målselvdalen. Etterhvert passerte vi skogbandet, og kom opp på Grønnsletta (et sted geitene i området bruker å slappe av..). Her flekka vi av skifellene og gjorde klar for nedfart.
Turen ned ble mindre vellykket enn planlagt for undertegnede. Med min manglende telemarkserfaring ble det mye knall og fall. I tillegg presterte jeg å knekke en stav!! Jarkko og Aadne utviste dødsforakt, og var nede fem minutter før meg. Det er nok bare å hive seg i treninga, ja.
Fra jeg forlot bilen og til jeg var på toppen tok det meg cirka én time. Heldig med timingen var jeg, for like etter ankomst til toppen forsvant sola bak fjellene i sør. Rødtind er forøvrig et populært fjell. Det var nemlig ikke mye uberørt snø igjen. Snowboard hit, telemarksspor dit. Pluss et og annen ulovlig skuterspor. Turen ned gikk i bedagelig tempo, uten de store utskeielsene. Men jeg må kjøpe meg bredere ski snart, av telemarkssorten. Det er jo komplett umulig å kjøre svinger med turski..
