Etter en heller tufs lørdag, ble det søndagstur til Buren på Kvaløya. Fjellet lå i tåka da jeg kjørte utover, men da jeg parkerte stakk plutselig toppen fram. Rundt 15 biler stod allerede parkert langs vegen, jeg var altså ikke den eneste ute på tur (Antallet skispor ned bekreftet fjellets popularitet....).Turen over Ramnberget gikk i strålende sol, men opp Skålhammaren kom tåka sigende. Heldigvis bare midlertidig, etter rundt 150 høydemeter var jeg gjennom tåkelaget og kunne fortsette turen i mer strålende sol. 
Brukte drøye to timer på toppen på 802 moh. Etter en realturmat-rast rev jeg feller av skiene og satte kursen nedover i lekkert pudder. Men i motsetning til den gemene hop, valgte jeg en slak linje ned igjen. Hadde dessverre et ublidt møte med en stein, og må nok levere ski på reparasjon igjen....
(Det nest siste bildet viser Ersfjorden og det siste bildet fjellet Hollendaren (med klatrehytta sånn cirka midt i)). Avsluttet ettermiddagen med to timer tafsing på helt nye ruter i klatrehallen. :-)
Brukte drøye to timer på toppen på 802 moh. Etter en realturmat-rast rev jeg feller av skiene og satte kursen nedover i lekkert pudder. Men i motsetning til den gemene hop, valgte jeg en slak linje ned igjen. Hadde dessverre et ublidt møte med en stein, og må nok levere ski på reparasjon igjen.... (Det nest siste bildet viser Ersfjorden og det siste bildet fjellet Hollendaren (med klatrehytta sånn cirka midt i)). Avsluttet ettermiddagen med to timer tafsing på helt nye ruter i klatrehallen. :-)
Søndag delte vi oss i tre grupper, hvor to tok turen opp i Buren, mens min gruppe la i veg mot Steinskardtinden på 817 moh. Vi hadde planlagt ruta dagen før, men det er ikke bestandig å få terreng til å stemme med kartet. Eller var det omvendt?
Vi diskuterte oss fram til et vegvalg til øst for "normalruta". Ikke det smarteste valget, da den viste seg å være brattere enn normalruta i enkelte partier. Kombinert med knallhard skare og sur vind, ble turen smått strabasiøs.
Vi rastet på rundt 650 moh, før turen gikk videre mot toppen. Men snart ble været såpass dårlig at vi valgte å returnere ned. Klokt valg, eller som vi lærte i teoridelen: Man må også øve på å snu i tide. Vel nede (med melkesyre til tennene siden vi kjørte ned på knallhard skare...) avsluttet vi med nok ei økt med skredsøkerne. Alt i alt ei meget nyttig helg, men man har så sinnsykt mye igjen å lære. Kurslederne kaller det livslang læring.
