
Litt pinlig men sant: På 1400 meter sa hodet og føtter nei. Mens resten av følget fortsatte opp på Holmbukttind (1633) og videre til Jekkivarre (1835) tok jeg turen ned igjen. Treningsgrunnlaget mitt var rett og slett for dårlig for en slik tur. Vel, det er bedre å komme seg ned for egen maskin, enn å måtte bli hentet ned... Neste gang skal jeg til topps, men med bedre treningsgrunnlag og bedre og bredere ski (pluss solkrem. Er litt rød i toppen....). Bildet viser forøvrig stedet jeg valgte å snu.