Årets siste påsketur gikk inn langs Tamokelva, til Bjønndalshauan. Stilt og rolig og kjempevær, men ørlite vinddrag i lufta. Terje, Liv-Inger, Helene og Rune fikk snart selskap av Olav og Janna, og etterhvert også Johan Nysted. Vi grilla pølser og flesk og drakk kaffe. Fin avslutning på påska.
Årets 1. påskedagtur gikk fra Oteren til Vollan, over Gurgela. Deltakere: Knut, Sissel, Bjørn, Anita, Liv-Inger, Terje, Helene og Rune. Vi parkerte ved Bakke i Storfjord og gikk bratt opp langs Doaresjohka og inn Tverrdalen. Etterhvert flatet terrenget ut og vi gikk i svak oppoverbakke ( og etterhvert solskinn) mot vannet Gurgela på 443 moh, og Storvasstinden bak der igjen (mektig og vanskelig tilgjengelig fjell på 1377 moh). Etterhvert dukket også Piggtinden (1505 moh og enda vanskeligere visstnok) opp i sidesynet. Fra Gurgela skrådde vi sørvestover og ned i Lysvassdalen. Her var det slak nedoverbakke mot Storvatnet og hytta til Jorunn og Steinar. Her ventet kaffe og sjokoladekake før vi ploget ned den bratte sistebakken til vegen. 
Mens de andre gikk til Hilbertsætra, slumret jeg en tur til lagshytta ved Storvatnet. Spiste en vaffel og drakk en kopp kaffe på hytta, før jeg kjørte ett par kilometer ned igjen og fant meg et furutre å sitte under. Tente bål, grillet pølser og leste Dagbladet i sola. Godt å slumre i sola mens lammelåret godgjør seg i stekovnen.
Mens uværet raser i sør (hurra!), nyter vi sol fra skyfri himmel osv osv.. Turen langfredag 2008 gikk inn langs Devdisvatnet og inn i Devdisskogen. 
Nok en dag med strålende påskevær, selv om gradstokken viste minus 10 grader++. Bildet under viser Satskog si hytte i Devdisskogen. Åpen bu med to sengeplasser. Godt å vite av.
Det eneste ankepunktet var skiene, som nå er helt uten gli. Ny glider ble påført fredag kveld, med strykejern samt partyøl fra Mack. Bildet under viser forøvrig far som henter vann med sin nye kaffekjele. Gudene vet hvor turen går i morra, men vi blir ikke sittende inne.
Iskaldt (minus 18), men strålende vintervær i indre Troms, skjærtorsdag 2008. Tradisjonen tro ble det familietur med Andreassen-slekta: Bjørn, Anita, Sissel, Knut, Helene, Terje, Liv-Inger samt undertegnede. Turen gikk inn Sørdalen i Rostadalen, og opp mot Sovra, på sørsiden av Likkafjellene.
Vi fulgte det oppkjørte skisporet langs den gamle vegvegen til Emil Rostadmo. Etter noen kilometer forlot vi "vegen til boksen", og gikk videre mot dalsøkket nord for Godjit. Her ventet påskaens første rast med bål, bacon, pølser og stekte brødskiver (Helene spesial). Mens vi rastet kom fjelltjenesten på inspeksjon...
Etterhvert kom vi opp på snaufjellet og fikk utsikt ut over Devdis og fjellene på den andre siden av Divielva. Vi kunne blant annet skimte radaranlegget på toppen av Njunis! Vi skrådde så sørover mellom Godjit og Sovra og kom inn på skuterløypa som vi fulgte noen hundre meter vestover. Deretter kom vi inn på den faste skiløypa mellom Devdis og Sørdalen. Turen ned gikk unna på et blunk, selv om vi måtte ploge litt innimellom... Skal vi tro kartet gjorde vi unna nærmere 25 kilometer i løpet av dagen.
Årets påske ble innledet med ikke mindre enn to fjellturer på én dag, først Lille Blåmann (844moh) og deretter Finnlandsfjellet, som på det høyeste er omlag 500 meter høyt.
Skyene ble flere jo nærmere vi kom toppen, og etter bare noen minutter forsvant Stålhovet i tåka. Etter litt frostbitt på toppen mens vi tok bilder og slikt, rev vi av fellene og la i veg nedover igjen. Lite snø gjorde kjøreforholdene vanskeligere enn det jeg liker. Steinene stakk opp her og der, og jeg greide dessverre å påføre den ene skia ei stygg rift som må repareres av verksted. Men etterhvert kom vi til partier lenger ned med mindre stein og mere snø, og da ble også kjøringen bedre.
Vel hjemme pakket jeg lynkjapt i bilen og kjørte til Målselv, hvor det ventet ostefondue og hvitvin. Det er ingen bombe at jeg sovnet som en stein i det jeg la hodet på puta.
For niende gang i vinter gikk turen til Finnlandsfjellet, og varden på rundt 500 moh. Trøtt kropp og trått føre gjorde sitt til at turen opp tok en hel time, mot de vanlige 50 minutter. Det hadde kommet noen centimeter snø, som gjorde kjøringen litt enklere, men ikke mye. De harde fokkskavlene var der fortsatt, som livsfarlige ulumskheter som bare plutselig dukker opp.
Lørdagstur til Grønnlibruna på Kvaløya sammen med min gamle kamerat og russiskrockrabulist Yngvar Steinholt. Vi parkerte i Håkøybotn og la i veg langs lysløypa første del av turen før vi krysset Nordelva og gikk oppover lia mot Grønnlibruna. Turen startet overskyet, og etterhvert dundret det på med snø og sludd og vind i skjønn forening. Mildværet gjorde sitt til at skiene klabbet, selv uten skismurning men med skifeller. Sært. Oppe på toppen (401 moh) var det omtrent intet å se i uværet, så stoppen ble kort. Strabasiøs ferd ned igjen i den dårlige sikten. Selv forsøkte jeg å knuse venstrekneet mot et lite bjørketre..
Onsdagstur til Finnlandsfjellet, også denne dagen etter jobb. Brukte 50 minutter til toppen denne gang, ny rekord! Åt litt sveitsisk sjokolade fra Coop! på toppen (du ser store Blåmann i bakgrunnen) før jeg suste ned igjen. Knallhardt føre gjorde telemarkssvingene heller dårlige. Følte meg som en utforkjører hele vegen ned.
Tirsdag etter tidligvakt-tur til Finnlandsfjellet. Mildt og fint i været, men dessverre ødeleggende for kjøreforholdene. Flere steder var det omtrent ikke snø igjen, og skarpe steiner var det masse av. Brukte 52 minutter til varden på toppen. Gikk med pulsklokke, og lå jevnt på 165 hele vegen til toppen. Formen er i absolutt bedring.
Gråværssøndagstur med Lina til Rødtind på Kvaløya. Kjipe forhold for kjøring, siden masse vind hadde gjort puddersnø om til harde fokkskavler. Når du heller ikke SER skavlene i de!t flate lyset, blir kjøreopplevelsen heller lite artig.... Men fanden heller, vi har da vært på tur!
Helene og jeg pakka vanlige turski i bilen og kjørte ut til Håkøybotn på Kvaløya, for en ettermiddagstur i løypa over til Straumsbukta. Kanonvær og dermed mye folk i løypa. Etter en liten time nådde vi toppunktet i løypa, hvor vi snudde og kjørte ned igjen. Etter noen uker med kun telemarksski på beina, var det rart å vandre rundt med "luft" på føttene. Blant annet greide jeg helt umotivert å falle mens jeg kjørte i sporet i svak nedoverbakke.... Helene kan fortelle. Vi avsluttet ettermiddagen med noen lekre grillbein fra Eide Handel. Vi hev også innpå en karbonade hver.
Finnlandsfjellet en tidlig tidlig ukedag og før jobb er liksom blitt en favoritt i vinter... Strålende fredagsvær, og nok en mulighet til å trene på telemarkssvingen i puddersnø. Bildet viser Linas eminente teknikk....
Ny tidlig tidlig morratur til Finnlandsfjellet sammen med Lina, men langt fra like pent vær som dagen før.... På det verste så vi ikke en dritt.... Men fortsatt lekker puddersnø å kjøre i!
Tidlig tidlig morgentur før jobb til Finnlandsfjellet sammen med Lina. Strålende marsvær, uten en sky på himmelen. Avgang 0745!! Vi brukte rundt 1.15 opp til varden på rundt 500 moh. Litt tregt... Knallfine forhold å kjøre ned i: lekkert pudder hele vegen. Kom for sent på jobb. Gjennomførte 1000-møtet i svette turklær og med god samvittighet.. :-)
En kjapp søndagstur til Finnlandsfjellet avslutta ei særdeles aktiv uke for min del. Brukte 53 minutter opp til flata på rundt 500 meter. Litt uheldig med nedkjøringen - havna inne i en granskog!!
Tidlig tidlig oppe lørdag morgen, og var også førstemann på parkeringsplassen i Håkøybotn. Strålende lørdagsvær uten en sky på himmelen, og perfekt for tur til Lille Blåmann. Fulgte et allerede godt opptråkka spor opp lia og videre oppover fjellet. Ble etterhvert passert av en reinflokk, samt en fyr som sprang forbi på vanlige turski. 
Vinden økte på når jeg passerte forsvarets radarstasjon og kom opp på flata. Vinden har helt tydelig stått på ganske lenge, for snøen var forlengst gjort om til knallhard is/skare. Vurderte å gå videre til Stålhovet (bildet under), men valgte å spare den turen til senere i vinter. Brukte totalt 2,15 opp og 25 minutter ned. Strålende tur og strålende kjøring!
Fredagstur til Rødtind. Ikke fullt så fint vær som dagene i fortkant, men fortsatt fine kjøreforhold, spesielt nede i skogen. Jeg syns telemarksvingen sitter bedre og bedre, i tillegg er melkesyra merkbart mindre. Artig!
Fikk lurt Lina med på en torsdagstur til Finnlandsfjellet. Enda bedre vær enn dagen før, og fortsatt genialt bra å kjøre ski der.
Førstegangstur til Finnlandsfjellet på Kvaløya. Strålende fjell å kjøre telemark i for en nybegynner som meg. Parkerte ved det gamle skitrekket og la i veg. Brukte omlag én time på turen oppover, og ikke fullt så lang tid på vegen ned... Strålende vær!
