Årets påske ble innledet med ikke mindre enn to fjellturer på én dag, først Lille Blåmann (844moh) og deretter Finnlandsfjellet, som på det høyeste er omlag 500 meter høyt.Etter noen timer på jobb dro Lina og jeg avgårde til Håkøybotn, og la i veg mot toppen av Lille Blåmann. Selv om været var relativt fint, var det ingen folkevandring til toppen, slik det kan være på fine dager. Kroppen har blitt merkbart sterkere de siste månedene, og turen opp gikk lett. Vi klokket inn på 2.03 timer, et knapt kvarter kjappere enn sist! 
Skyene ble flere jo nærmere vi kom toppen, og etter bare noen minutter forsvant Stålhovet i tåka. Etter litt frostbitt på toppen mens vi tok bilder og slikt, rev vi av fellene og la i veg nedover igjen. Lite snø gjorde kjøreforholdene vanskeligere enn det jeg liker. Steinene stakk opp her og der, og jeg greide dessverre å påføre den ene skia ei stygg rift som må repareres av verksted. Men etterhvert kom vi til partier lenger ned med mindre stein og mere snø, og da ble også kjøringen bedre.
Skyene ble flere jo nærmere vi kom toppen, og etter bare noen minutter forsvant Stålhovet i tåka. Etter litt frostbitt på toppen mens vi tok bilder og slikt, rev vi av fellene og la i veg nedover igjen. Lite snø gjorde kjøreforholdene vanskeligere enn det jeg liker. Steinene stakk opp her og der, og jeg greide dessverre å påføre den ene skia ei stygg rift som må repareres av verksted. Men etterhvert kom vi til partier lenger ned med mindre stein og mere snø, og da ble også kjøringen bedre.Vel nede pakket vi lynkjapt i bilen, hadde varmt vann på to pakker real turmat (pasta i tomatsaus og torskepaté!) og kjørte til foten av Finnlandsfjellet. Her åt vi mens vi ventet på Silja og Bamse. Så var det på med fellene igjen, og ut på nok en tur, selv om det begynte å bli litt skjømt! :-) Vi rakk opp til de to vardene på 450 meter før lyset ble for dårlig.
Vel hjemme pakket jeg lynkjapt i bilen og kjørte til Målselv, hvor det ventet ostefondue og hvitvin. Det er ingen bombe at jeg sovnet som en stein i det jeg la hodet på puta.
Vel hjemme pakket jeg lynkjapt i bilen og kjørte til Målselv, hvor det ventet ostefondue og hvitvin. Det er ingen bombe at jeg sovnet som en stein i det jeg la hodet på puta.
