
Lørdag var det strålende vær i nord og mye folk ute på tur. Jeg telte nærmere 20 parkerte biler langs vegen, og flere kom nok til utover dagen.
Det er flere mulige ruter opp til toppen av Buren. Men de fleste velger ruta lengst sør, over "Skålhammaren". Første del av turen gikk slakt og lett oppover, i retning av den nevnte hammaren. Sola stekte, og jeg måtte hive både jake og lue etter bare noen hundre meter. Opp hammaren ble det merkbart brattere (for å si det mildt). Deretter slaket terrenget litt ut igjen den siste kilometeren til toppen. Brukte vel halvannen time til toppunktet.

Kjempefin 360 graders utsikt fra toppen. Blant annet ser man bort til Skitntinden, der uttalige telemarkssvinger var kjørt ned fjellsiden. Etter ei god pause var det tid for nedkjøring. De tøffeste kjører fjellsidea rett ned, men nybegynner som jeg er valgte jeg ei litt lettere linje for å si det mildt. Varierende forhold, med tidvis pudder og tidvis kjip gjennomslagssnø. Men jeg fikk da kjørt noen lekre svinger. Oppsummert er Buren et kanonfjell.
