Kjølen, 27.03.2007

Droppet sliping av golv til fordel for en spontantur til Kjølen til Kvaløya. Skulle bare mangle i finværet... Parkerte øverst i Finnvikdalen, hvor noen drev flyging med modellfly. Så tøft ut.
Monterte på feller og la i veg. Skjønte snart at turen ned kom til å bli strabasiøs. Snøen var nemlig hard som is. Godt og varmt og vindstille den første del av turen, men etter en liten time begynte det å blåse kraftig.

Etter knappe nitti minutter var jeg toppen, men gjorde stoppet så kort som mulig på grunn av vinden. Hev innpå en appelsin og litt tørkafrukt før jeg tok turen ned igjen. Første del av nedfarten kjørte jeg med feller. Men det lugget så fælt at jeg flekket de av ganske kjapt. Deretter var det bare å sette livet til. Den ene skia kom forresten før meg ned helt på slutten.. Mista den litt, liksom...

Lille Blåmann, 25.03.2007

Søndagstur til Lille Blåmann på Kvaløya. Frøken Sletten hadde besøkt byens kafeer kvelden før, men dristet seg likevel ut på tur. Det syns jeg var flott, og vitnet om god sportsånd.

Vi parkerte den grønne flue i Håkøybotn og gjorde klar for tur. Skismurning: rød swix (det eneste vi hadde med...), men etter knappe 100 meter skjønte vi at rød swix var en dårlig løsning på det våte føret. Vi valgte derfor å legge om til feller. Ikke verdens beste gli, men festet ble jo rimelig bra, noe som er en fordel i oppoverbakker (Ekspertene sier så..).

De første kilometerne gikk gjennom skog, langs Nordelva, og til foten av Lille Blåmann. Her ventet en "kruttrast" (les nøtteblanding). Egentlig skulle vi gå til Skitnskardfjellet ved siden av, men ble litt demotiverte på grunn av feilvurdering av distansen.
Opp mot Lille Blåmann ble terrenget brattere, og tempoet langsommere. Snart skiftet også været. Sol og varme ble bytta ut med skyer og sterk vind. Vi valgte derfor å snu noen hundre meter fra toppen. Tror det var klokt.

Turen ned gikk kjappere enn turen opp. Det var så griseraskt føre at vi valgte å kjøre med feller den første delen. (Etterhvert oppstod det merkelige fenomenet at Sletten begynte å le mens hun kjørte nedover. Hun begynner visstnok å le når hun blir sliten. Historia forteller om den gangen Sletten var liten og gikk til omformeren. Også den gang ble hun sliten, og på turen ned løp og lo hun om hverandre...)

Nede i skogbandet ventet ny rast, i form av litt real turmat. Sletten valgte Chiligryte, mens jeg gikk for Royal Thai. Yummi! Siste del av turen gikk uten feller, og i god fart ned til Håkøybotn igjen. Fin tur!

Veltberget, 21.03.2007

Jeg har vært på toppen av de fleste fjellene man kan se fra Nordgård: Hattavarre, Habafjellet, Rostafjellet, Reingjerdsfjellet og Langfjelltind. En håndfull gjenstår: Skrubben, Ruten, Russetind og Blåbærfjellet. I dag gikk turen til Veltberget (623 moh) på Skrubben. Skrubben ligger til venstre i Dividalen, mellom Dødesvatnet og Habafjellet. Det høyeste punktet ligger på rundt 800 meter, nært Dødesvatnet. På motsatt side ligger henholdsvis Veltberget og Svortberget (781 moh).Jeg parkerte bilen ved Sørgård i Dividalen, og fulgte deretter et skuterspor opp Ulebergskaret. Den første biten gikk jeg på føttene, men da skutersporet tok slutt, var det tid for ski og feller. Etter en times gange passerte jeg tregrensa og kom opp på snaufjellet. Her var det mye vind og lite snø. Flere steder måtte jeg gå på føttene.Jeg hadde opprinnelig planlagt å gå helt til Svortberget (den høyeste knausen på bildet over), men vær og terreng sa nei idag. Etter en liten nøtte- og rosinrast flekte jeg fellene av skiene og suste ned igjen. Ikke helt uten knall og fall (det var ganske bratt ned lia og endel skog i vegen...), men hovedsakelig gikk det strålende. Sånn cirka. Bare se bildet nedenfor. Perfekt.

Bjønndalshauan, 18.03.2007

I dag ble det søndagstur til Bjønndalshauan. Bjønndalshauan ligger inn mot Tamokdalen, ved foten av Rostadaksla. Terrenget er kupert, og lite brukt som turområde. Her er det brunbjørnen som regjererer.

De første kilometerne gikk vi (mor og far og jeg) langs Tamokelva, før vi skrådde inn i skogen. Herfra fulgte vi et gammelt skuterspor. Ikke verdens beste føre med fuktig nysnø på isete skare. Etter noen kilometer kom vi til Vattnarbekken og det berømte Vattnarhølet, som er åpent året rundt. Det hang ei bøtte her i gamle tider. Den ble brukt når hestene skulle gis vann. Nå måtte vi feste kaffekjelen til en skistav for å få tak i vann.

Vi fyrte bål, stekte flesk og kokte kaffe. Ikke en lyd å høre, men trolig var det andre turgåere i nærheten. Da vi nådde Vattnarbekken, merket vi nemlig svak bållukt i lufta. Det var sikkert Skåningen på Nysted.

Finndalen, 17.03.2007

Etter initiativ fra Sletten gikk turen idag til hytta i Finndalen i Tamok. Bamse var også med. Bildet over viser Finndalsaksla til venste, Doppartind i midten og Sohtungaisi til høyre.
Vi fulgte skutersporet fra Harkinn hele vegen inn. Fint å gå, og ikke plagsomt mye skutertrafikk. Folksomt på Finndalshytta, med tamokdalinger i tjukk skuterdress som knallfyrte i ovnen. Slikt blir det temperatur av! Vi kokte og drakk småsterk kaffe og grilla mydland-pølser i ovnen før vi gikk ned igjen. Bildet nedenfor viser Siljas nyutviklede teknikk for smøring av ski. "Klatter"-teknikken handler om å legge smurningen i store klatter på skiene, og ikke i et jevnt lag, som de fleste bruker.