I dag ble det søndagstur til Bjønndalshauan. Bjønndalshauan ligger inn mot Tamokdalen, ved foten av Rostadaksla. Terrenget er kupert, og lite brukt som turområde. Her er det brunbjørnen som regjererer.De første kilometerne gikk vi (mor og far og jeg) langs Tamokelva, før vi skrådde inn i skogen. Herfra fulgte vi et gammelt skuterspor. Ikke verdens beste føre med fuktig nysnø på isete skare. Etter noen kilometer kom vi til Vattnarbekken og det berømte Vattnarhølet, som er åpent året rundt. Det hang ei bøtte her i gamle tider. Den ble brukt når hestene skulle gis vann. Nå måtte vi feste kaffekjelen til en skistav for å få tak i vann.
Vi fyrte bål, stekte flesk og kokte kaffe. Ikke en lyd å høre, men trolig var det andre turgåere i nærheten. Da vi nådde Vattnarbekken, merket vi nemlig svak bållukt i lufta. Det var sikkert Skåningen på Nysted.
