0621 søndag morgen tikket følgende melding inn fra onkel Knut: "Kjempevær. Blir tur". Bildet over viser været på toppen av Hattavarri rundt sju timer senere.....
Kvart over ni la følgende i veg fra Fagerheim i Tamok: Knut, Sissel, Bjørn, Steinar, Anita og undertegnede. Ruta vår: Opp framsida av hatten og gjennom det berømte hakket. Ei anna pulje gikk ei lettere rute opp fra Rotli. Rendez-vous: Toppen av Hattavarri på 1407 meter. Lett overskyet, men varmt: Rundt 17 grader.
Første del av turen skrådde vi jevnt opp mot hatten, uten de helt store problemene. Fin utsikt innover Tamokdalen, mot Rostafjellet og ned mot Øverbygd. Etter en times gange nådde vi Skilelvskaret (bildet over), hvor vi vadet over elva. Etter ytterligere klatring tok vi dagens første rast. Da kom også dagens første regndråper ("Kjempevær. Blir tur"..). 
Nå gikk ferden mer rett opp mot toppen. Her ble terrenget vanskeligere og brattere å ferdes i. Bakken bestod hovedsaklig av løs stein som tidvis raste ut når vi passerte. Duggregnet gjorde ikke turen enklere.
300-400 meter fra "hakket" kom tordenværet og tåka sigende på. Regnet og tordenskrallene ble såpass kraftige at vi måtte søke ly under ei berghylle. I 20 minutter klamret vi oss fast i påvente av bedre vær.
Etter ytterligere klatring kom vi til foten av det berømte hakket. På avstand ser fjellpartiet loddrett ut og umulig å forsere. Joda, det er bratt, men fullt mulig å passere, så lenge du tar det med ro. Turen opp gjennom hakket tok rundt 20 minutter, og vi kom endelig ut på høyre del av Hattavarri-platået, ved varden på 1390 meter.
Dessverre: Idet vi skulle til å nyte utsikten kom tåka, regnet og vinden ("Kjempevær. Blir tur".). Sikten var på maks 20 meter, men ikke verre enn at vi fant vegen til varden på fjellets høyeste punkt. Der møtte vi også gjengen som hadde gått opp fra Rotli.
Etter ei kort matpause i uværet fortsatte vi turen ned baksida av fjellet. Bratt terreng med grov ut gjorde det tungt å gå. Etterhvert lettet tåka, og vi fikk utsikt over området rundt Andorvatnet. Her skilte vi lag med Rotlipuljen. Vi fortsatte til venstre, rundt foten av Hattavarri og tilbake mot Tamokdalen. Vi skrådde ned lia mot Rognmo, og rundt kvart over fem var vi endelig nede på vegen igjen. Ironisk nok hadde skyene på dette tidspunktet forsvunnet. Hatten lå badet i sol opp mot en blå himmel ("Kjempevær. Blir tur").
Her er noen flere bilder fra turen.
Bilde 1, Bilde 2, Bilde 3, Bilde 4, Bilde 5, Bilde 6, Bilde 7, Bilde 8, Bilde 9, Bilde 10, Bilde 11, Bilde 12, Bilde 13, Bilde 14, Bilde 15, Bilde 16, Bilde 17, Bilde 18, Bilde 19, Bilde 20, Bilde 21, Bilde 22, Bilde 23, Bilde 24, Bilde 25, Bilde 26, Bilde 27.
