Bare så det er sagt: Langfjelltind ligger lenger unna enn man skulle tro. Jeg brukte rundt seks og en halv time til toppen på 1507 meter.Den første delen av turen gikk fra Ryplarstjønna på Diviåsen og opp mot det første platået på Langfjellet på rundt 700 meter. Det har vært flere meldinger om bjørn-observasjoner de siste ukene, noe som gjorde turen gjennom skogen ekstra spennende. Jeg så flere spor, men det var hovedsaklig elgspor. Likevel sang jeg høyt for meg selv, for å skremme eventuelle bjørner avgårde. I tillegg slo jeg vandrestavene mot hverandre og trente litt på å trekke kniven kjapt ut av slira...
Etter en ulendt tur gjennom skogen begynte klyvinga oppover. Den planlagte ruta "midt på" ble for bratt (folk med kart får spørre hva jeg mener...), og jeg valgte ei rute lenger ut mot høyre. Men også her var terrenget ulendt, og det tok tid å vinne høydemetere.
Etterhvert flatet terrenget ut, og jeg gikk langs høyresida inn mot de to vatnene som ligger på henholdsvis 712 og 704 meter. Like før det første vatnet hørte jeg en foruroligende lyd bak meg. Trodde først jeg hadde fått selskap av en bjørn, men istedet så jeg rett inn i øyene på en reinkalv. Litt lenger bort steg to store fugler til værs. Usikker på hvilke fugler, men det liknet på ørn.
Klokka var nå blitt kvart på fem, og ennå var jeg bare halvveis til toppen. Jeg slo leir like ved det største vatnet, og lagde meg en lekker liten drytechsak til middag. Deretter pakket jeg sekken så lett som mulig og la i vei mot toppen.
Stigningen opp mot 1100 meter var jevn, og terrenget relativt lett å gå i. Det skiftet mellom mosebunn og steinur. Likevel tok det tid før fjelltoppen kom noe nærmere... Den siste biten opp mot 1500 meter var også den bratteste. Her må man klatre i grov ur, noe som tar tid. Men det gikk da til slutt. Klokka 1937 nådde jeg varden på 1507 meter! Fantastisk utsikt innover Dividalen (tror jeg så Anjavatnet!), mot Rostadalen og utover Målselvdalen. Etter ei god pause på toppen gikk turen ned mot teltet igjen(gikk om kapp med sola....sola vant, på grunn av Ruten).
Jeg var nede rundt klokka 22. På dette tidspunktet var kroppen særdeles klar for søvn. Men uvant som man er med å sove ute, ble jeg liggende å høre på alle de rare lydene i vinden.. Tenkte på fluktveger i tilfelle bjørneangrep, men konkluderte etterhvert med at bjørnen ikke går så høgt opp i fjellet.
Våknet rundt klokka ni neste dag. Etter frokost pakket jeg sekken og la i veg hjemover. Fulgte ei anna rute tilbake. Gikk langs Trebekkene ned til Benelvdalen, og deretter Benelva mot Storvatnet. Gikk deretter lagshyttevegen resten av turen. Etter et ublidt møte med en myrbekk (ikke hopp over myrbekker med bein som gelé og med tung sekk på ryggen) var jeg endelig nede på vegen, tre gode timer etter avmarsj. Vel hjemme sovna jeg tvert av... Sliten ja. Nå venter Skaktardalen om to dager...
Flere bilder kommer når blogger.com begynner å virke skikkelig igjen.
