Strålende tur til Skaktardalen sist helg. Silja, Bamse og undertegnede la i veg fra Vetlenesbua i Dividalen lørdag ettermiddag. Bamse bar egen sekk for anledningen!Vi slet oss opp åsen i strålende augustvær, og tok første (av mange...) rast ved ei mindre tjønn sånn halvveis opp på fjellet. Her tok Bamse det første av sine mange bad på turen. Et lite virvar av stier forvirret på vegen videre. Tempoet ble også holdt nede av enormt store blåbærmengder. Men antioksydanter er jo tross alt viktige oksydanter.
Etter å ha passert ett par fine skitbjørker, tok vi nok en rast ved bekken jeg har døpt Bamsebekken (ligger rett ved grensa til nasjonalparken, nedenfor Lillejerta). Her fyrte vi gassbluss, drakk kaffe (huskeliste til neste gang: Ta med nok kaffe og gass) og åt pasta tomatsaus og pasta ostesaus. Bamse fikk noe som jeg syns liknet på ostekuller med chilikrydder.
Full av energi brøt vi oss vei videre gjennom krattskogen, og snart kom Skaktarelva til syne. Her gikk det relativt flatt innover, og etter noen hauger kom de sagnomsuste lombolaene mellom Jerta og stuora Namna til syne. Her slo vi leir klokka sju lørdag kveld, etter å ha vandret nærmere halvannen mil. Jeg var sliten, Silja sliten, Bamse likeså. Kanskje ikke så rart at sistnevnte var sliten, siden han nesten hadde løpt dobbelt så langt som oss i løpet av dagen..
På tur i skog og mark er det bestandig koselig med bål, men inne på fjellet er utvalget av brensel relativt begrenset. Vi fant noe halvtørket kratt som vi etter mye plunder fikk fyr på (blås, blås blås....). Neste gang skal jeg ha noen tennbrikker med i sekken... Men for all del, vi fikk da kokt nok vann til en tynn kopp kaffe... sic.Søndag morra klokka åtte våknet vi av at sola var i ferd med å varme teltet opp til bakovntemperatur. Ikke rart det føltes varmt, siden kulda kvelden før fikk meg til å sove med stillongs og ullgenser. Etter frokost vadet vi Skaktarelva, og tok en formiddagstur i retning Bumannsberget. Der fikk vi utsikt mot militærhytta og samehyttene ved Cievccasjavri ei knapp mil mot vest. Vi så også Likka-fjellan, og laaaangt i det fjerne Hattavarri.
Vel tilbake ved teltet ble det tid til en formiddagslur i sola, før vi pakket sekk og la i veg mot sivilisasjonen igjen. Første etappe ble på rundt 300 meter. Ute i elva så vi nemlig fisk! Hev uti med både spinner og flue, men fisken bare luktet på agnet. Tullfiskjævel. Skal ta rotta på deg med makk neste gong.Turen tilbake gikk raskere enn oppturen, likevel begynte både føtter og skuldre å gi etter på slutten. Men for all del, skal snart tilbake. Strålende turterreng, selv om det var litt skummelt med all den nærgående bjørnen.
