Sjufjellet, 23.08.2007

Ettermiddagstur til Sjufjellet (1086 moh) i Tamokdalen. Skrådde lia opp fra Fagerheim med ryggen på venstresida som mål. På flata over skogbandet krysset jeg uante mengder blåbær før terrenget ble brattere. Småkjipt å gå på grunn av all ura. I tillegg var det småglatt på grunn av yren i lufta. Etter halvannen time passerte jeg varden som ses fra vegen, og gikk deretter videre mot toppunktet på 1086 meter (ingen varde på det høyeste punktet..). Vel oppe økte vinden betydelig, og jeg vil anslå kastene til liten storm. Også regnet tiltok, og jeg angret at jeg ikke hadde tatt med ullvottene mine. Etter en to minutters nøtterast bak en stein gikk turen nedover igjen. Veldig ubehagelig å gå nedover, fordi nedbøren gjorde terrenget (steinene og mosen) sleipt som fanden.

Ruten, 21.08.2007

Turen til Ruten ble delvis ødelagt av manglende merking og tåke. Men jeg nådde toppen på 1361 moh! Første del av turen gikk gjennom skogen, opp langs Revelva. Etter en times gange kom jeg over skoggrensa, og skrådde deretter til venstre opp mot fjellet. Manglende merking gjorde vegvalget usikkert, men jeg fant fram. Mye blåbær å se. Så også ei ørn, en reinflokk samt to orionfly.. Vurderte å snu flere ganger på grunn av tåke på toppen, men heldigvis var ikke tåka så tjukk som jeg trodde. Etter drøye tre timer kom jeg til topplatået, og den første varden. Tok en liten pust i bakken før jeg gikk de siste hundre meterne til toppunktet. Null utsikt på grunn av tåka. Neste gang skal jeg gå dit på en klarere dag...

Skjeggefjellet, 20.08.2007

Kveldstur til Skjeggefjellet. Klokket inn på 34 minutter til toppen, noe som er personlig rekord. Fikk forøvrig selskap av elghunden Birko på vegen. (Han bare dukka opp). Hyggelig turkamerat, selv om han ikke sa så mye..

Fjellet i indre Troms, 04.-07.08.2007

Sletten, Bamse og jeg har endelig gjennomført en lenge diskutert fjelltur i fjellene i indre Troms. Etter mye diskusjon frem og tilbake, falt vi ned på følgende vandrerute: Signaldalen, Gappohytta, Rostahytta, Cievvas, Frihetsli. Lengde: omlag 70 kilometer, tid omlag fire døgn.

Dag 1: Etter å ha glemt både kikkert og kart over Sverige, la vi i veg fra innerst i Signaldalen og mot Gappohytta. Bamse med kløv, mens Sletten og jeg bar sekk. Jeg bar naturligvis tyngst.. Turen opp dalen gikk langs en gammel kjerreveg, og i lett terreng. Undervegs stakk Bamse av, da han fikk snusen i noen reinsdyr. Turen opp til Gappo tok nærmere fire timer, inkludert en lang pause med flesk og turproviant på menyen. På kvelden åt vi reinskav og drakk konjakk. I tillegg sprang jeg en liten tur til Sverige..

Dag 2: Dag 2 startet på kjipeste vis: Før frokost skulle jeg ta et morgenbad i Sverige. Da jeg kom opp elva pådro jeg med et solid kutt under den høyre foten, nærmere centimeteren djupt. Kuttet ble rengjort og deretter plastret og tapet. Men jeg kjente det godt resten av turen... Ikke nok med det: Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ble så jævli fort våt på den andre foten. Forklaring: Hull i skoen...

Fra Gappohytta gikk turen sørvestover og inn i Sverige. Området kalles Njearrecahca på kartet. Undervegs fikk vi den ene av to regnbyger. Sletten var kjapp med regnponchoen, såpass kjapp at hun den neste halve timen gikk rundt med en svær hunchback på ryggen..

På grensa inn i Norge igjen var det en svær reinflokk som holdt øye med oss. Sletten vurderte tjuvslakting, men jeg fikk avverget det i siste sekund. I stedet klatret vi oppå grenserøysa og tok bilder. Herfra gikk turen videre oppover mot 1000 meter og inn i Isdalen. Terrenget ble etterhvert veldig urete og tungt å gå i. På det høyeste passerte vi noen som hadde campet i telt.

Etterhvert gikk turen nedover igjen og vi fikk fin utsikt utover Isdalen, Moskojavri og inn mot Stor-Rosta. Etter nedstigninga vadet vi Isdalselva, før vi fisket litt i vannet under Isdalsfossen. Ingen fangst. Deretter brukte vi en liten time ned til Rostahyttene. Det tok ikke lang tid før vi sovnet.

Dag 3: Etter frokost og morgenbad gikk turen over hengebrua og over fjellet i retning Dærtahytta. I følge myten er området et gammelt naturistområde, men vi møtte ingen naturister på vegen... Mindre å se på undervegs, mye stein og ur, og dårlig med utsikt første del av turen. Oppe på fjellet passerte vi to finlendere som var på veg til Kilpis. De åt ertesuppe og knekkebrød da vi møtte dem. Ekte finsk kost. Vi åt real turmat. Ikke like godt.... Vi møtte også mange reinsdyr undervegs. Jeg forsøkte å joike et av reinsdyra til meg, men lyktes ikke helt.

Etterhvert kom vi over mot og Dærtahytta og Cievvas. Her ble fjellheimen grønnere og frodigere. Vi fikk utsikt mot Stor-Rosta, Skaktardalen og fjellene inne i Sverige. Snart fikk vi også øye på Dærtahyttene nede i dalbunnen. Her tok vi en liten pust før vi la i veg den siste biten til Cievvas. Etter halvannen time fikk vi endelig øye på de uttallige samiske hyttene i området, samt hytta vi skulle bo på. Da vi kom fram ble vi møtt av Lena og Eivind som hadde laget elggryte til oss. Digg! Etterpå slo vi ihjel en haug med mygg, samt forsøkte å fiske litt. Nytteløst....

Dag 4: Etter mange timers rydding, sløving og fisking pakka vi i sekkene og la i veg nedover mot Frihetsli. Etter å ha vadet elva gikk turen over Karas og ut av nasjonalparken. Ingen vind i steksol gjorde varmen smått uutholdelig. Etterhvert begynte nedstigninga ned lia, som bare ble brattere jo vondere føttene ble. Undertegnede måtte spise store mengder blåbær for å overleve. Heldigvis nådde vi parkeringsplassen før kreftene tok helt slutt. Jeg greide heldigvis å unngå å sette meg på kuruka som jeg et lite sekund forvekslet med en stein...

Vasstinden, 29.07.2007

Skulle egentlig spille golf i dag, men var mere lysten på en fjelltur i finværet. Kjørte ut til Kvaløya med Vasstinden (950 moh) som mål. Parkerte ved Lauklines og la i veg oppover lia. Kjempevær, sol og varmt, og måtte kaste skjorta etter bare noen hundre meter. Ganske mye fluer gjennom skogen, men de forsvant da jeg kom opp på snaufjellet.

Jeg holdt god fart oppover, og nådde toppen på under halvannen time. Fikk forresten selskap av et reinsdyr siste bit av turen. Veldig fin utsikt fra toppen, spesielt ut mot Sommarøya og Håja. Kunne også se deler av Malangen, og mot Tromsdalstind. Turen ned gikk rimelig greit, bortsett fra at jeg kom litt for langt ut til venstre. Måtte slite meg gjennom litt kjerringris før jeg fant stien.

Brattlifjellet, 25.07.2007

For noen uker siden prøvde jeg å nå toppen av Brattlifjellet, bare for å oppdage at jeg var på fjellet ved siden av når jeg trodde jeg nærmet meg toppen. Sånne ting irriterer, og tanken om å nå den riktige toppen har murret i bakhodet siden.

Sletten kunne ikke være med denne gang, så derfor legger jeg i veg på egen hånd. På avstand ser turen grei ut; det er bratt i starten og deretter flater det ut mot toppen på 1200 meter.

Jeg parkerer ved den gamle Lilleng-hytta og legger i veg opp lia. Fra vegen ser det bratt ut, men der tar jeg feil. Det er enda brattere. Når i tillegg hele lia er dekket av meterhøg blom blir turen opp mer strabasiøs enn planlagt. Pokker: Glemte å nevne fluene. Tusenvis av fluer kretser rundt hodet mitt mens jeg sliter meg oppover lia. De biter ikke, men flyr inn i kroppsåpninger jeg ikke vil de skal fly.. For all del, de er sikkert næringsrike....

Etter en times gange runder jeg kanten og terrenget åpner seg. Jeg ser opp mot det jeg tror er toppen, og beregner å være oppe iløpet av tretti minutter. Jeg spiser litt sjokolade, drikker vann og skifter ullskjorte. Den jeg har på er kliss våt etter turen opp lia.

Etter noen minutter skjønner jeg at toppen er lengre unna enn jeg trodde. Ingen krise, selv om tåka begynner å sige litt på. Eggen jeg går på er nemlig stor og bred, og det skal mye til å miste retningen. Jeg runder nok en kant, og endelig får jeg øye på varden langt i det fjerne. Tåka blir tjukkere, men endelig er jeg snart på toppen.

Vel fremme stusser jeg litt. Varden er halvveis rast sammen, og det er ingen tegn til det trigonometriske punktet som i følge kartet skal være der. Tåka ligger tjukk, men jeg slår meg til ro med at jeg er på toppen. De få hundre meterne jeg ser videre i tåka er nemlig området flatt som en pannekake. Jeg ringer hjem, sier at jeg er på toppen, og hiver innpå en realturmat-pose. Etterpå tar jeg mine sedvanlige "se jeg er på toppen"-bilder.

Så letter tåka. Plutselig ser jeg hele Rostavatnet, og langt nedover Målselvdalen. Jeg ser over mot Dødesvatnet, og videre innover Rostadalen. Jeg ser også at jeg langt i fra er på toppen av Brattlifjellet! Jeg har fortsatt minst 500 meter å gå, og minst 50 høydemetre å klyve opp! Jeg vurderer de to alternativene i to sekunder: Gå opp eller gå ned. Jeg velger det første og legger i veg. Etter ett par hundre meter ser jeg den virkelige toppen i det fjerne og setter opp dampen.

To timer og 35 minutter etter starten er jeg endelig på den ordentlige toppen. Jeg gjør stoppet så kort som mulig, men tar meg tid til å ta noen bilder. Ringer også til far, som går ut med kikkert og ser om han ser meg. Det gjør han, og jeg vinker tilbake. Deretter går turen nedover igjen.

Jeg velger samme rute tilbake den første delen, men skrår deretter ned mot Tømmerelva, og håper vegetasjonen ikke skal være så tett på den siden. Jeg passerer noen fine små fossefall, og en liten lombola, før terrenget stuper nedover. Turen blir ikke enklere av at regnet snart fosser ned. Jeg sklir og faller nedover lia, godt hjulpet av den åleglatte vegetasjonen.

Halvvegs nede i lia bestemmer jeg meg for å krysse elva, fordi jeg syns terrenger virker mer åpent på den andre sida. Jeg åler meg ned til elva, som for anledingen går gjennom et lite juv, og oppdager at det er dypere der enn jeg trodde. Jeg hopper i det og vasser over. Terrenget på den andre sida ER åpnere, men like bratt, og etterhvert med like mye blom og geitrams. Glatt er det fortsatt, og jeg faller titt og ofte.

Men snart flater det ut, og det blir enklere å gå for mine ganske så vonde knær. Jeg kommer inn på en gammel vedveg, som følger meg den siste biten ned til vegen. Fire timer og 17 minutter etter avmarsj, kan jeg hive en søkvått sekk, en søkkvåt jakke og en søkkvåt meg selv inn i bilen.

Tror beina blir vonde i morra. AU!

Skjeggefjellet, 24.07.2007

Liten ettermiddagstur til Skjeggefjellet på xx meter. Sletten, Bamse og jeg la i veg fra et grustak ved Skjærhaugen og gikk opp langs en merket sti. Fin tur, selv om det var overskyet og kald vind. Vi brukte en knapp time til toppen.

Tromsdalstind, 11.07.2007

Jeg skjønner ikke helt hvorfor Tromsdalstind omtales som et hellig fjell og som en nasjonalskatt. Hva er sjarmen med å gå i kø! til topps på et fjell? For all del, turen er kjempefin i seg selv, men nasjonalskatt? NOT!

Vi syklet inn Tromsdalen, og parkerte der stien tar av opp gjennom lia. Djevelsk med åt gjorde første del av turen smått ubehagelig, men med snaufjellet kom vinden til unnsetning.

Fra vi parkerte syklene og til vi var på toppen tok det oss drøye to timer. Da er det nok verre med han sveitseren vi tok igjen halvveis oppi fjellet. Der satt han og røkte og lurte på hvor langt det var igjen. Han trodde han gikk opp på en ås, sa han.... Da vi møtte han på vegen ned hadde han ikke bevegd seg så veldig mange meterne. Apropos sære folk; Vi møtte også ei som gikk barbeint...

På toppen kunne vi konstatere at Tromsdalstind er et særdeles populært fjell. Klokka 12 samme dag var det lagt ut ny bok. De neste åtte timene hadde ikke mindre enn 40 mennesker skrevet seg inn i boka... Neste gang skal jeg gå på et fjell der folk ikke har vært på 40 år. Minst!

Sollidalsaksla og Fløya, 09.07.2007

Nok en «ti på topp»-tur, denne gang til Sollidalsaksla, og videre til Fløya, via Bønntuva.

Jeg tok buss ut til Solligården, og fant fram til den berømte ostesteinen nede ved vegen. Herfra går det en gammel kjerreveg ganske langt opp i Sollidalen. Fra jeg passerte ostesteinen til jeg var på toppen på 788 meter brukte jeg knapt én time og 20 minutter. Ganske imponert over meg selv: Jeg stoppet ikke en eneste gang på turen opp.

Etter en liten drytech-rast på toppen, gikk jeg videre mot Bønntuva på 776 meter, en strekning på knappe to kilometer. Lett og fint terreng å gå i, selv om jeg måtte bevege meg ned ett par hundre høydemetere først.
Fra Bønntuva var det slak nedoverbakke til Fløya på 671 meter. Deretter var det kun sjarmøretappen igjen, via fjellstua og ned til den nederste heisstasjonen. Totalt brukte jeg rundt tre timer og førti minutter på turen.

Blåbærtinden, 08.07.2007

Vi skulle egentlig gå på Ruten. Men da dét fjellet skya til, hev vi om på planene og kjørte inn i Tamokdalen i stedet. Mål: Blåbærtinden på 1442 meter.

Første del av turen gikk opp gjennom skogen, på høyre side av Sagelva. Fin og ryddig skog, men store mengder kjipe innsekter... Terrenget ble brattere når vi skrådde opp mot fjellryggen. Den siste biten opp mot skogbandet måtte forseres på alle fire, det samme måtte første kneik etter skogbandet også. Fin mose å bevege seg på første del av turen, men deretter overtok ura. Hovedsakelig fint å gå, men enkelte litt farlig på grunn av store løse steiner. Midt oppe i fjellet begynte det å blåse kraftig. Såpass heftig at vindjakka måtte på. Men da vi nærmet oss toppen avtok vinden, og helt på toppen var det helt vindstille og knallvarmt! Jeg sovnet nesten litt av etter å ha spist litt. Ikke var det innsekter heller. Meget sært.

Strålende utsikt alle veger fra toppen av Blåbærtinden (der det står en eldgammel varde som begynner å gro mose...). Vi kunne se Ulsfjorden, og helt ut mot Tromsø. Mot riksgrensa skimtet vi et vatn, men vi er usikre på om det var Moska eller Stor-Rosta.. Turen anbefales på det sterkeste.

Hillesøytoppen, 04.07.2007

Ny tur samme dag, men nå til Hillesøytoppen (siden vi var i området..) Vi parkerte ved den militære tunnelinngangen (foto forbudt) og la i veg mot 281 moh. Etter 16 minutter parkerte vi på toppen. Snart blir det krus på oss. Flinke er vi! Forøvrig strålende utsikt også her. Håja er ei råtøff øy.

Lakstinden, 04.07.2007

Knallvær på turen opp til Lakstinden (454 moh) på Kvaløya. Sletten og jeg parkerte på vegen ved Sandvika og la i veg oppover lia. Utydelig sti det meste av vegen, men uproblematisk å finne fram til toppen. Det virkelig store minuset var all kleggen på vegen oppover og nedover. Strålende utsikt fra toppen, mot Sommarøya og Brensholmen. Men er dette fjellet bare 454 meter høyt??

Rundfjellet, 26.06.2007

Etter å ha sparklet et hull i soveromsveggen, kjørte jeg til Kroken og la i veg retning Rundfjellet. Fin sti opp fra Malmvegen, om enn litt bratt. Etter en halvtimes tid kom jeg opp på fjellet, og deretter var det rimelig slak stigning opp mot toppen på 750 meter. Det lå fortsatt en del snø i området, men den var hardpakka og lett å gå på. Jeg hadde som mål å nå toppen på under en time, men måtte nøye meg med 1,10. Fin utsikt fra toppen, spesielt ut mot Ersfjorden. Mye folk som går i dette området forresten. Møtte flere mennesker både på vegen opp og ned. Pluss en jævla stygg hund.Forresten: folka som har satt navn på disse fjella har hatt dårlig fantasi. Det er ikke spesielt langt til to andre topper som også heter Rundfjellet, ja faktisk under ei mil!

Varden, 25.06.2007

Etter den strabasiøse turen til Nattmålsfjellet var det på sin plass med en litt mindre topptur, sånn for å "komme ned". Vi parkerte ved Varden Borettslag, og la i veg opp lia til Varden på 159 meter over havet. Det tok hele åtte minutter fra vi gikk til vi var på toppen. Puh!

PS! Prøvde å overtale Sletten til en kveldstur til Rundfjellet, men hun sa nei. Hun prioriterte å spise kyllingsuppe..

Nattmålsfjellet, 25.07.2007

Strabasiøs tur til Nattmålsfjellet på Kvaløya i dag. Sletten og jeg parkerte ved en fotballbane i Ersfjorden, og kløyv opp mot Nattmålsfjellet på 297 meter. Turen gikk over noen myrer og opp en gammel hoppbakke. Etter drøye tre kvarter var vi på toppen, noen mer slitne enn andre...

Toppen er forøvrig med i "Ti på topp" i Tromsø-området, og man må innom åtte for å få krus. Derfor tok vi en tur til etterpå...

Aillehašnjunni, 23.06.2007

Vi skulle egentlig på Brattlifjellet, men noen forvirra oss..

St. Hans-aften i Målselv; sol og varmt og en gradstokk som viser godt over 20 grader. Planen var å gå til toppen av Brattlifjellet, men slik gikk det ikke. Litt forvirring rundt vegvalg førte oss opp på Aillehašnjunni i stedet.

Silja, Bamse og jeg la i veg fra Kvernelvneset og opp langs venstre side av Kvernelva. Der går en god sti, men inn i h... bratt sti. Litt uggent også, siden elva går gjennom et djupt juv. Langt ned til elva om man tryner.

Etter en liten time kom vi over kneika, og fortsatte innover Kvernelvskaret. Nydelig område og ekstremt mye blåbærkart! Vi måtte lete litt etter et sted å vade elva, men vi klarte oss med å hoppe litt fra stein til stein. Vi krysset så mellom Velt-Brattlifjellet og Aillehašnjunni for å komme opp på selve Brattlifjellet. Men dalsøkket var såpass djupt at vi valgte bort Brattlifjellet, og i stedet gikk oppover mot Aillehašnjunni igjen.

Vi rastet på rundt 800-900 meter før vi vandret nedover igjen. Artig, helt inne i dalbotten var det en en flokk reinsdyr.

Rundfjellet, 06.06.2007

Etter noen intense dager på golfbanen på Breivikeidet, var det i dag på tide med litt alternativ aktivitet. Fortsatt ligger det mye snø i fjellene rundt Tromsø, og fjellturmulighetene er en smule begrenset. Men Rundfjellet er snart snøfri, og turen gikk derfor til varden på toppen.

Jeg fulgte først vegen inn Tromsdalen, deretter opp aksla langs Tverrelva. Det går en liten sti på venstresida av elva. Etter knappe 40 minutter kom jeg over tregrensa, og opp på fjellet. Her var det fortsatt en del snø igjen, men ikke verre enn at det var uproblematisk å gå der.Etter en time var jeg ved varden på 595 meter. Jeg vurderte å gå videre til Nordfjellet lengre nord, men vinden ble for kald.

Habafjellet, 30.05.2007

I dag gikk turen til Habafjellet og bjørnens rike. Her har naboen på Øvergård sett bjørn flere ganger, og har sågar bygd ei lita observasjonskoie ved Kvølve. Det eneste jeg så av dyreliv, var en rødrev.. Det var nærmere 20 grader da jeg la i veg, og jeg måtte snart kaste skjorta. Det lå fortsatt en del snøflekker i lia, men hovedsakelig var det bart og tørt oppover. Etter en liten times gange passerte jeg skoggrensa og kom opp på snaufjellet. Her lå det mere snø, og is på vatnene. Må komme tilbake i sommer og prøve fiskelykken. Det går gjetord om spesielt Hestesko-tjønna, selv om jeg ikke helt vet hvor den er hen.. Habafjellets høyeste punkt er på rundt 725 meter, men er ikke merket med varde. Derfor vet jeg ikke om jeg har vært helt på toppen i dag. Bildet viser varden på 696 meter.

Reingjerdsfjellet, 29.05.2007

Etter den famøse nesten-turen til Jekkivarre er skiene satt på lager for ei god stund. De neste månedene blir det turer til fots, og i høyder selv jeg kan takle. Jeg startet med Reingjerdsfjellet på 654 meter. Turen opp fra Nysted tok 48 minutter. Fin trimtur, og strålende utsikt til fjellene jeg skal klatre til toppen av senere i sommer.

Bare nesten Jekkivarre og Holmbukttind, 13.05.07

Litt pinlig men sant: På 1400 meter sa hodet og føtter nei. Mens resten av følget fortsatte opp på Holmbukttind (1633) og videre til Jekkivarre (1835) tok jeg turen ned igjen. Treningsgrunnlaget mitt var rett og slett for dårlig for en slik tur. Vel, det er bedre å komme seg ned for egen maskin, enn å måtte bli hentet ned... Neste gang skal jeg til topps, men med bedre treningsgrunnlag og bedre og bredere ski (pluss solkrem. Er litt rød i toppen....). Bildet viser forøvrig stedet jeg valgte å snu.

Skarbakkan, 09.04.2007

Årets påske ble avsluttet på det mest dramatiske vis! Den gamle kaffekjelen som har kokt flere hundre liter svart bålkaffe opp gjennom åra, ble flammenes rov.

Turen gikk i overskyet vær fra Solli i Tamokdalen, og inn Skardet. Deltakere: Knut, Sissel, søster, mor, far og undertegnede. Etterhvert kom vi fram til Skarbakkan, med fin utsikt over Fjellfroskvatnet. Sissel grov sitteplasser, mens vi andre samlet ved. Tørr ved. og mye ved. Kanskje i meste og tørreste laget, for bålet gav ekstremt mye varme. Ansikt måtte beskyttes når man skulle grille pølser og flesk, men enda verre: kaffekjelen smeltet! Den blir nå deponert til kjellermuseet på Nordgård..

Finndalen, 08.04.2007

Første påskedag, og gjett hvilket vær vi våknet opp til.. Men tøffe som vi er, trosset vi vind og snø og la i veg til Finndalshytta. Været hadde tydelig skremt andre potensielle skigåere og skuterkjørere, og vi måtte selv tråkke opp sporet de sju kilometerne til hytta. Da vi kom ned, kjørte vi inn til Wingstad og så på gjengen som kjørte ned fjellsidene på snowboard og ski. Det skal jeg være med på neste år..

Finnskaret, 07.04.2007

Heller ikke på påskeaften ble vi velsignet med godvær. Vi bestemte oss likevel for tur, til Finnskaret i Tamok. Det er ikke mer enn knappe fire kilometer inn, men turen tok borti halvannen time på grunn av tungt føre. Etterpå besøkte vi bestemor, som rev kjeft om idrettslaget i Tamok.

Nordgårdsåsen, 06.04.2007

Uværet fortsatte fredag og satte en effektiv stopper for de planlagte langturene. I stedet ble det tur i vårt fantastiske nærområde: Nordgårdsåsen. Mye nysnø og vind gjorde det imidlertid tungt å gå, og derfor rastet etter bare to-tre kilometer. Sært vær: Snø og vind ble avløst av vindstille og sol med jamne mellomrom. Har forresten funnet et fint sted å bygge gamme.

Dødesskogen, 05.04.2007

Værvarslet for skjærtorsdag var mildt sagt for jævlig, derfor ble vi litt overrasket da vi våknet opp til sol og blå himmel. Et oppdatert varsel fortalte om finvær første del av dagen, men at kuling og snø var ventet ved middagstider. Etter litt rask rådslaging med resten av slekta, hev vi oss i bil og kjørte til Devdis. Mål: Dødesskogen.

Vi fulgte skutersporet fram til Devdisvannet, og tok deretter til høyre forbi demningen og videre langs vannet. Etter noen kilometer skrådde vi inn i skogen og passerte Devdisbua. Herfra gikk vegen videre inn i Dødesskogen, i retning av Cievccasjavri.

Vi krysset etterhvert elva, og fant dagens rasteplass i ei helling. Vi lagde bål, grillet pølser og flesk og brødskiver med brunost. Det skyet så smått til, men før vi returnerte, gikk vi innom museumsgamma noen hundre meter unna. Ei sånn gamme skal jeg bygge med på åsen. Da kan du få komme på besøk.

Kjølen, 27.03.2007

Droppet sliping av golv til fordel for en spontantur til Kjølen til Kvaløya. Skulle bare mangle i finværet... Parkerte øverst i Finnvikdalen, hvor noen drev flyging med modellfly. Så tøft ut.
Monterte på feller og la i veg. Skjønte snart at turen ned kom til å bli strabasiøs. Snøen var nemlig hard som is. Godt og varmt og vindstille den første del av turen, men etter en liten time begynte det å blåse kraftig.

Etter knappe nitti minutter var jeg toppen, men gjorde stoppet så kort som mulig på grunn av vinden. Hev innpå en appelsin og litt tørkafrukt før jeg tok turen ned igjen. Første del av nedfarten kjørte jeg med feller. Men det lugget så fælt at jeg flekket de av ganske kjapt. Deretter var det bare å sette livet til. Den ene skia kom forresten før meg ned helt på slutten.. Mista den litt, liksom...

Lille Blåmann, 25.03.2007

Søndagstur til Lille Blåmann på Kvaløya. Frøken Sletten hadde besøkt byens kafeer kvelden før, men dristet seg likevel ut på tur. Det syns jeg var flott, og vitnet om god sportsånd.

Vi parkerte den grønne flue i Håkøybotn og gjorde klar for tur. Skismurning: rød swix (det eneste vi hadde med...), men etter knappe 100 meter skjønte vi at rød swix var en dårlig løsning på det våte føret. Vi valgte derfor å legge om til feller. Ikke verdens beste gli, men festet ble jo rimelig bra, noe som er en fordel i oppoverbakker (Ekspertene sier så..).

De første kilometerne gikk gjennom skog, langs Nordelva, og til foten av Lille Blåmann. Her ventet en "kruttrast" (les nøtteblanding). Egentlig skulle vi gå til Skitnskardfjellet ved siden av, men ble litt demotiverte på grunn av feilvurdering av distansen.
Opp mot Lille Blåmann ble terrenget brattere, og tempoet langsommere. Snart skiftet også været. Sol og varme ble bytta ut med skyer og sterk vind. Vi valgte derfor å snu noen hundre meter fra toppen. Tror det var klokt.

Turen ned gikk kjappere enn turen opp. Det var så griseraskt føre at vi valgte å kjøre med feller den første delen. (Etterhvert oppstod det merkelige fenomenet at Sletten begynte å le mens hun kjørte nedover. Hun begynner visstnok å le når hun blir sliten. Historia forteller om den gangen Sletten var liten og gikk til omformeren. Også den gang ble hun sliten, og på turen ned løp og lo hun om hverandre...)

Nede i skogbandet ventet ny rast, i form av litt real turmat. Sletten valgte Chiligryte, mens jeg gikk for Royal Thai. Yummi! Siste del av turen gikk uten feller, og i god fart ned til Håkøybotn igjen. Fin tur!

Veltberget, 21.03.2007

Jeg har vært på toppen av de fleste fjellene man kan se fra Nordgård: Hattavarre, Habafjellet, Rostafjellet, Reingjerdsfjellet og Langfjelltind. En håndfull gjenstår: Skrubben, Ruten, Russetind og Blåbærfjellet. I dag gikk turen til Veltberget (623 moh) på Skrubben. Skrubben ligger til venstre i Dividalen, mellom Dødesvatnet og Habafjellet. Det høyeste punktet ligger på rundt 800 meter, nært Dødesvatnet. På motsatt side ligger henholdsvis Veltberget og Svortberget (781 moh).Jeg parkerte bilen ved Sørgård i Dividalen, og fulgte deretter et skuterspor opp Ulebergskaret. Den første biten gikk jeg på føttene, men da skutersporet tok slutt, var det tid for ski og feller. Etter en times gange passerte jeg tregrensa og kom opp på snaufjellet. Her var det mye vind og lite snø. Flere steder måtte jeg gå på føttene.Jeg hadde opprinnelig planlagt å gå helt til Svortberget (den høyeste knausen på bildet over), men vær og terreng sa nei idag. Etter en liten nøtte- og rosinrast flekte jeg fellene av skiene og suste ned igjen. Ikke helt uten knall og fall (det var ganske bratt ned lia og endel skog i vegen...), men hovedsakelig gikk det strålende. Sånn cirka. Bare se bildet nedenfor. Perfekt.

Bjønndalshauan, 18.03.2007

I dag ble det søndagstur til Bjønndalshauan. Bjønndalshauan ligger inn mot Tamokdalen, ved foten av Rostadaksla. Terrenget er kupert, og lite brukt som turområde. Her er det brunbjørnen som regjererer.

De første kilometerne gikk vi (mor og far og jeg) langs Tamokelva, før vi skrådde inn i skogen. Herfra fulgte vi et gammelt skuterspor. Ikke verdens beste føre med fuktig nysnø på isete skare. Etter noen kilometer kom vi til Vattnarbekken og det berømte Vattnarhølet, som er åpent året rundt. Det hang ei bøtte her i gamle tider. Den ble brukt når hestene skulle gis vann. Nå måtte vi feste kaffekjelen til en skistav for å få tak i vann.

Vi fyrte bål, stekte flesk og kokte kaffe. Ikke en lyd å høre, men trolig var det andre turgåere i nærheten. Da vi nådde Vattnarbekken, merket vi nemlig svak bållukt i lufta. Det var sikkert Skåningen på Nysted.

Finndalen, 17.03.2007

Etter initiativ fra Sletten gikk turen idag til hytta i Finndalen i Tamok. Bamse var også med. Bildet over viser Finndalsaksla til venste, Doppartind i midten og Sohtungaisi til høyre.
Vi fulgte skutersporet fra Harkinn hele vegen inn. Fint å gå, og ikke plagsomt mye skutertrafikk. Folksomt på Finndalshytta, med tamokdalinger i tjukk skuterdress som knallfyrte i ovnen. Slikt blir det temperatur av! Vi kokte og drakk småsterk kaffe og grilla mydland-pølser i ovnen før vi gikk ned igjen. Bildet nedenfor viser Siljas nyutviklede teknikk for smøring av ski. "Klatter"-teknikken handler om å legge smurningen i store klatter på skiene, og ikke i et jevnt lag, som de fleste bruker.

Blåbærfjellet, 21.02.2007

Artig med en fjelltur i embets medfør!! Aadne Olsrud fra Tamokdalen er sentral i arrangeringen av den internasjonale frikjøringskonkurransen i Tamokdalen i påska. 32 frikjørere fra hele verden skal kjøre ned fjellene i Tamokdalen på ski og snowboard. Nå er planleggingen i full gang, og i den anledning tok jeg turen til Tamokdalen for å lage reportasje med Aadne og finske Jarkko Hentonen, som er sjef for selve konkurransen.
I strålende vintervær gikk turen opp i Blåbærfjellet, midt i Tamokdalen. Jeg på lånte ski, Aadne på egne ski og Jarkko på Snowboard. Fin utsikt over det meste av Tamokdalen, samt øverste del av Målselvdalen. Etterhvert passerte vi skogbandet, og kom opp på Grønnsletta (et sted geitene i området bruker å slappe av..). Her flekka vi av skifellene og gjorde klar for nedfart.

Turen ned ble mindre vellykket enn planlagt for undertegnede. Med min manglende telemarkserfaring ble det mye knall og fall. I tillegg presterte jeg å knekke en stav!! Jarkko og Aadne utviste dødsforakt, og var nede fem minutter før meg. Det er nok bare å hive seg i treninga, ja.